Utforskaren
Oppgave: Fagfellevurdering
Elevene får her prøvd seg på å skrive tekster i en vitenskapelig sjanger, jobbe kritisk med ulike kilder og følge formkrav. Teknikken er også bra for å oppklare misforståelser, og gjøre det tydelig for elevene hva de mestrer godt og hva de kanskje ikke helt skjønner og trenger mer hjelp til. Krever lite forarbeid av læreren, men elevene må få tilstrekkelig tid til å utarbeide tekstene.
Elevene skriver en tekst i en vitenskapelig sjanger. Elevene gjør undersøkelser i ressursene og ekstra materiale etter definerte utfordringer og skriver innenfor faget og sjangeren. Dette tilpasses en publiseringskanal (blogg, hefte, nettside). Elevene skal fagfellevurdere hverandres tekster.
Elevene skal bruke et av temaene under sammen med relevante ressurser for å løse oppgaven. Det betyr at de først må formulere en problemstilling relatert til temaet, og skrive en drøftende tekst hvor man bruker fagbegrep ved hjelp av digitale ressurser på tograder.no og sammenligne informasjon fra kommentarer på energiogklima.no. Teksten kan for eksempel fokusere på et problem og dets løsninger.
Spørsmål til fagfellevurderingen: Tar oppgaven opp de viktigste poengene? Er det gode kildehenvisninger? Kommer det frem hva som er resultater og hva som er påstander fra forfatteren? Er vanskelige begreper godt nok forklart?
Dette kan gjøres til et større prosjekt over en uke eller mer, eller til en kortere oppgave med 2×45 minutter til å skrive oppgave (mer om nødvendig, eventuelt som lekse), og 2×45 minutter eller lekse å fagfellevurdere, avhengig av tid og behov.
Dybdelæring: Skriv om teksten til et leserinnlegg og send det til lokalavisen eller lignende.
Tverrfaglig fokus: Skriv oppgaven på engelsk.
Kompetansemål
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep
- bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene
- bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling
- drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg
Tema og påstander
Tema:
- Elbiler. Hvilke fordeler får man om man kjøper elbil i Norge, sammenliknet med andre biltyper? Hvorfor får elbil-eiere fordeler? Virker tiltakene etter hensikten?
- Utslippskvoter/karbonskatt. Hva er tanken bak utslippskvoter eller karbonskatt? Hvor finner vi det i dag? Virker det?
- Eksport av balansekraft: Noen mener Norge bør bruke vannkraften som et «grønt batteri», og selge balansekraft til Europa. Andre er skeptiske til slik eksport, og tror det bare vil føre til høye strømpriser i Norge, noe som vil skade kraftkrevende industri. Hva er argumentene for og mot eksport av norsk vannkraft?
- Karbonbudsjett: Hvor mye har vi igjen av karbonbudsjettet hvis vi skal nå 2°C eller 1,5°C? Hvor er vi på vei i dag, og hva kan gjøres for å nå målene?
Påstander:
- Elbil-subsidiene virker. Hvis elbiler må betale bompenger og avgifter som andre biler, vil salget stupet, og utslippene øke.
- Elbil-subsidiene må stanses. Elbil-teknologien er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig, det fører ikke til mindre utslipp, og kommer bare rike folk til gode.
- Hvis vi eksporterer norsk vannkraft, vil strømprisene i Norge øke. Det vil skade norsk industri og gjøre det enda vanskeligere for de mest fattige i Norge i kuldeperioder.
- Hvis vi eksporterer norsk vannkraft, vil vi gjøre overgangen til fossilfri kraft lettere for land i Europa. Det kan gi litt dyrere strømpris hjemme, men det er penger som vil gå rett i offentlige kasser, som betyr mer goder til alle.
Ressurser
Fakta og forskning
Kommentarer og meningsinnhold
Individ, samfunn og kultur
Opplegg: Hvor står du?
I denne øvelsen skal alle elevene delta aktivt i diskusjonen. Øvelsen er god for å få frem forskjellige argumenter, diskutere og fremme egne syn. Øvelsen kan benyttes i mange forskjellige sammenhenger – for å engasjere, debattere og reflektere over et eller flere tema – og er samtidig veldig enkel å gjennomføre. Det eneste som trenger å forberedes er påstandene til diskusjon. Man kan ha påstander innenfor et eget tema for å tilpasse diskusjonen om ønskelig.
Be alle elevene reise seg. Si at venstre delen av rommet betyr «ja» og høyre siden «nei». Midten av rommet er «vet ikke». Gå gjennom ulike påstander en og en. For eksempel: «Vi må slutte å spise kjøtt» – her må elevene stille seg på den delen av klasserommet (ja, nei, vet ikke) de er mest enig i. Når elevene har flyttet seg, kan man spørre noen fra hver side om å forklare hvorfor de står der. (Eventuelt plukke ut elever om ingen sier noe). Man kan også be en elev styre denne diskusjonen.
Kompetansemål
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- gjere greie for rettane ein har som forbrukar, og diskutere forbrukarens etiske ansvar
Tema og påstander
Tema:
- Bærekraftig forbruk og produksjon
- Klimamerking av produkter
- Individuelt eller kollektivt ansvar
- Pisk eller gulrot?
Påstander:
- Økonomisk vekst er ikke forenelig med bærekraftig utvikling
- Vi må alle bli veganere
- Det er produsenten og ikke forbrukeren som har ansvaret for at varene er etisk produsert
- Tax-free ordningen må skrotes
- Det er etisk uforsvarlig å bruke skatter og avgifter for å tvinge frem klimavennlig adferd, fordi dette rammer de fattigste
- Politikerne må først legge til rette for etisk og miljøvennlig handling før befolkningen kan gjøre noe
Ressurser
Fakta og forskning
Kommentarer og meningsinnhold
Arbeids- og næringsliv
Opplegg: Diskusjon i grupper
En enkel og engasjerende øvelse som krever lite forarbeid. Gir god muntlig trening, kan gjøre det lettere å ta ordet og snakke fag ved senere anledninger. Kan også skape forståelse og toleranse for andres holdninger og ståsted – siden en gjerne blir pålagt å argumentere for et gitt standpunkt.
Påstander skrives ned på kort, elevene deles i grupper som trekker én påstand hver. To og to påstander er direkte motsatser. For eksempel to alternative klimaløsninger på samme problem.
“Motsatsene» møtes så til debatt. Til slutt skal hele klassen velge ett av dem – eller et kompromissforslag – som «sin» klimapolitikk.
Forslag til tidsfordeling: Hver gruppe får 45 minutter på å forberede argumenter ut fra ressursene. Siden får hver gruppe maks. 5 minutter på å fremføre sine hovedargumenter, deretter fri diskusjon/ordskifte i 10 minutter.
Kompetansemål
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
• finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag
Tema og påstander
Tema:
- Hvilke nye muligheter innen arbeidsmarkedet kan vi få ved å implementere Parisavtalen?
- Landbruk og havbruk – hvem produserer maten vår i fremtiden, og hvor jobber de?
- Petroleumssektoren – hvordan ser fremtiden ut for de som arbeider i denne sektoren? Hva kreves av de som skal jobbe med energiproduksjon i et utslippsfritt samfunn?
- Grønt skifte
Påstander:
- Norsk olje og gass vil være en stor del av norsk økonomi i mange år fremover/Norge må stoppe petroleumsutvinning og omstille samfunnet
- Vi kan skape mange nye arbeidsplasser gjennom å implementere Parisavtalen/Vi må verne om norske arbeidsplasser, og sørge for at de ikke fjernes
- Vi må satse på en eller noen få typer fornybar energi/Vi må sørge for at alle nye energityper har like muligheter
- Det er vanskelig å kutte utslipp i landbruket. Derfor må vi fokusere på andre sektorer / Landbruket er en del av utslippsproblemet og må omstilles for å nå klimamålene
Ressurser
Fakta og forskning
Kommentarer og meningsinnhold
Politikk og demokrati
Opplegg: Kafédebatt
Åpner for dypere diskusjoner om tema. Siden alle påstandene/meningene skal underbygges med kilder, får man også forståelse for hvordan man underbygger argumenter med fakta. Gir også god muntlig trening og øvelse i å «snakke fag».
Klassen deles inn i grupper og får tildelt hvert sitt politiske parti. Etterpå skal de gå gjennom partiprogrammet og undersøke klimapolitikken til sitt parti. Det velges på forhånd ut opp til fem tema som de skal diskutere. Hver gruppe velger en elev som skal representere det politiske partiet de fikk tildelt, og fremme deres syn og argumenter i en paneldebatt. Påstandene kan brukes i debatten.
Kompetansemål
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg
- diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor
- diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei
Tema og påstander
Tema:
- Norsk klimapolitikk fordelt på partier
- Landbruk
- Velferdsstatens fremtid: olje og omstilling
Påstander:
- Olje: Norsk petroleumsaktivitet har mange tiår igjen, og vi vil ikke klare å ha samme velferdsstat uten / Vi må avrunde norsk petroleumsaktivitet, og jo lenger vi venter med omstillingen, jo verre vil det bli for velferdsstaten
- Velferd: Vi må redusere velferden vår for å møte målene i Parisavtalen/ Vi trenger ikke å redusere velferden vår, men kan løse problemet ved hjelp av teknologisk utvikling
- Landbruk: Det er vanskelig å kutte utslipp i landbruket. Derfor må vi fokusere på andre sektorer /
Ressurser
Fakta og forskning
Kommentarer og meningsinnhold
Internasjonale forhold
Opplegg: Kafédebatt
Åpner for dypere diskusjoner om tema. Siden alle påstandene/meningene skal underbygges med kilder, får man også forståelse for hvordan man underbygger argumenter med fakta. Gir også god muntlig trening og øvelse i å «snakke fag».
Klassen deles inn i 3-5 grupper, og får for eksempel 3-5 tema de skal diskutere tema og bli enige om sine synspunkter og argumenter. Disse skal kunne vise til artikler på tograder.no eller forskning. Siden velger hver gruppe én elev som skal representere gruppen i en paneldebatt. Man kan også be en elev styre denne diskusjonen. Påstandene kan også brukes i debatten.
Kompetansemål
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
- gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU
Tema og påstander
Tema:
- Norsk klimapolitikk – hvilken rolle spiller EU?
- EUs kvotesystem
- Globalisering og klimautslipp
- Eksport av energi og EUs indre energimarked
Påstander:
- Globalisering er ikke negativt for miljøet/Vi bør alltid handle lokalt produserte varer, for å spare klimautslipp
- Det er bra for Norge å oppfylle klimamålene sammen med EU/Norge bør ikke jobbe med EU, og kan få mer til ved å stå utenfor samarbeidet
- Norge har et moralsk ansvar for å hjelpe EU å kvitte seg med forurensende kullkraft