Publisert:
I rapporten viser vi hvordan Sokkeldirektoratet i sitt regnskap over gjenværende petroleumsressurser, tar med olje og gass i havområder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet: Lofoten, Vesterålen og Senja – og Barentshavet nord. Slik framstilles regnestykkene både oppblåste og forførende.
En gjennomgang Anne Karin Sæther har gjort av høringssvarene til rapporten fra Klimautvalget 2050 får også fram Sokkeldirektoratets sterke pådriverrolle for leting etter mer olje og gass. For mens høringssvarene fra Equinor og oljebransjens interesseorganisasjon Offshore Norge tydelig støtter opp om Parisavtalen og Norges klimamål for 2050, mener Sokkeldirektoratet i sitt svar at Norge må planlegge for at klimamålet kanskje ikke nås.
Med dette som bakteppe – og i lys av klimakrisen og Norges klimamål – drøfter rapporten blant annet følgende:
- Hvordan ser fortellingen om det framtidige «oljeeventyret» ut hvis vi gjør Sokkeldirektoratets regnestykker mer realistiske ved å fjerne uåpnede og politisk vanskelige områder som Lofoten, Vesterålen og Senja – og også Barentshavet nord?
- Bør disse områdene gis et varig vern som et viktig signal om at også Norge erkjenner at oljealderen må ta slutt om klimamålene skal nås?
- Norges viktigste markeder EU og Storbritannia har ambisiøse planer for store utslippskutt og en raskest mulig energiomstilling. Hvordan ser Sokkeldirektoratets offensive tilnærming ut i lys av disse planene?
Norsk klimastiftelse ønsker med denne utgivelsen å bidra inn i diskusjonen med kunnskap og analyser i en fase der «oljeeventyret» møter et marked i omstilling bort fra olje og gass.