Oljeleting betyr lite for velferden

Et nytt notat viser at leting etter mer olje og gass vil ha en beskjeden effekt på norsk velferd fremover.

En foredragsholder som henvender seg til et sittende publikum i et konferanserom med to skjermer som viser presentasjonslysbilder. Rommet er godt opplyst og fylt med deltakere.

Knut Einar Rosendahl presenterer funnene på Klimafrokost 11. september

Publisert:

Hvor viktig er det for Norges fremtidige velferd å lete etter mer olje og gass? Er vårt tilbud av sykehus, barnehager og annen velferd avhengig av nye funn på sokkelen? Den nye notatet “Leting etter olje og gass: Effekter på norsk økonomisk velferd” er skrevet på oppdrag for Norsk klimastiftelse.

Det er Ådne Cappelen, økonom og forsker innen blant annet makroøkonomi ved Statistisk sentralbyrå, Knut Einar Rosendahl, professor ved Handelshøyskolen ved NBMU, og Emil Karlsen, stipendiat ved SSB og NMBU som har skrevet notatet.

Funnene deres ble lagt frem på klimafrokosten: «Må vi lete etter mer olje og gass for å sikre den norske velferden?» 11. september 2024.

Et snaut års forskjell

Notatets konklusjon kan virke overraskende på mange:

– Leting etter mer olje og gass har beskjeden betydning for velferd i Norge de nærmeste tiårene, sier Ådne Cappelen.

Leting etter mer olje og gass kan trolig gi rundt ett prosent mer penger til velferd i Norge enn det vi ville hatt uten leting. Dette er et gjennomsnitt for hvert år i perioden til 2050.

– Forskjellen utgjør mindre enn ett års vekst i offentlig pengebruk. I praksis betyr dette at det velferdsnivået vi kan få i 2049 med leting, er et nivå vi kan få i 2050 uten leting, forklarer Ådne Cappelen.

Oljefondet og BNP vokser uansett

Den viktigste årsaken til at leting etter mer olje og gass har beskjeden betydning for velferden i Norge fremover, er at olje- og gassinntektene går inn i Oljefondet, ikke direkte inn i statsbudsjettet. Fondet er allerede veldig stort og vokser i årene som kommer, også uten videre leting.

Inntekter fra eksisterende produksjon vil fortsatt tilføres Oljefondet, samtidig som avkastning fra investeringer utgjør en voksende andel av fondets totale størrelse. Hvert år kan den norske staten bruke opptil tre prosent av avkastningen av fondet, til å styrke inntektssiden i statsbudsjettet. Denne summen har lenge vært på vei oppover. Det samme vil gjelde velferdsnivået generelt.

– Vi vil få en vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) og velferden, uansett om vi leter eller ikke, sier Cappelen, og fortsetter:

At effekten på velferden blir beskjeden, skyldes også at andre deler av økonomien vil vokse mer når det er mindre aktivitet innenfor olje og gass, sier Cappelen.

Notatet legger til grunn at all eksisterende aktivitet på sokkelen vil gå som planlagt. Forskerne har tatt utgangspunkt i basis-scenariet til Sokkeldirektoratet med videre leting og funn, og sammenlignet dette med en situasjon uten leting.