Publisert:
Her er tre gode klimanyheter å ta med inn i det nye året:
1. Fornybar energi kan tredobles mot 2030
På COP28-møtet samlet man seg ikke bare om en historisk formulering om at verden skal omstille seg bort fra fossil energi i energisystemene. Med USA og Kina i spissen ble det også enighet om at man innen 2030 skal bygge ut tre ganger så mye fornybar energi som det som er bygd ut til nå. Dette blir av Det internasjonale energibyrået (IEA) ansett som det viktigste enkelttiltaket for å redusere utslipp i dette tiåret, men enda viktigere: å tredoble den globale fornybarkapasiteten innen 2030 er et mål som er mulig å nå. Krevende, ja, men mulig. Målet fordrer at utbyggingen av fornybar energi øker med 17 prosent årlig frem mot 2030. Det er den samme årlige vekstraten vi har hatt mellom 2016 og 2023.
Særlig oppløftende er det som skjer innen solenergi. Veksten det siste året ventes å være på over 60 prosent, ifølge analytikerne i BloombergNEF. Kina er også i dette markedet størst – med en forventet utbygging i 2023 på ufattelige 240 GW i ny kapasitet.
Men også i EU-landene skjer det mye. 2023 blir tredje år på rad der den årlige veksten i solenergi har vært over 40 prosent. Ifølge bransjeforeningen Solar Power Europe vil EUs 27 medlemsland bygge ut over 50 GW med solenergi i 2023. Det er ny rekord!
I 2022 ble det markert at den samlede installerte kapasiteten i solenergi globalt nådde 1 000 GW – eller 1 TW. Det tok 40 år å komme dit. Den neste doblingen vil, som grafen under viser, inntreffe allerede i 2024–2025.
2. USA og Europa viser verden hvordan kull kan fases ut
Mens kullforbruket i verden trolig også vil øke i 2023 grunnet vekst i land som Kina, India og Indonesia, er det en annen kullhistorie som utspiller seg i USA og i Europa. På begge sider av Atlanteren pågår det nå et strukturelt skifte bort fra kull til kraftformål: I perioden 2012 til 2022 ble kullkraftens andel av samlet strømproduksjon i USA redusert fra 38 til 19 prosent, i EU fra 26 til 16 prosent. Best i klassen er Storbritannia: Her har kullkraftens markedsandel kollapset på bare ti år – fra 39 prosent i 2012 til under 2 prosent i 2022. Både i USA og Europa vil samlet kullforbruk gå betydelig ned i 2023.
Det store spørsmålet for verden er når vi vil se et tilsvarende strukturelt skifte i Kina. Ifølge analytiker Lauri Myllyvirta i Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA), kan det i beste fall skje allerede i 2024. Grunnen er, skriver han, at utbyggingen av fornybar energi i Kina nå går raskere enn veksten i det årlige strømforbruket. Det er dette som har skjedd i Europa og USA, og da faller kullforbruket i absolutte tall.
3. Elbilveksten overgår ekspertenes analyser
Et tredje område vi har grunn til å glede oss over er utrullingen av elektriske kjøretøy. 2023 forventes å bli et nytt rekordår for det globale elbilsalget med et estimert salg på rundt 14 millioner biler. Ender vi der, vil det være en vekst på 34 prosent sammenlignet med 2022 og 115 prosent målt mot 2021. Elbilens andel av det totale nybilsalget vil trolig ende på rundt 15 prosent i 2023 (10 prosent rene elbiler og 5 prosent ladbare hybridbiler). Kina og Europa leder an også her. USA henger noe etter, men med Bidens Inflation Redution Act er det ventet at dette vil endres.
I tillegg er det verdt å merke seg at salget av tradisjonelle bensin- og dieselbiler er i nedgang. Det er selvsagt forskjeller mellom markeder, men trenden er klar. Fossilbilen passerte toppen i 2017.
Det store spørsmålet er hvor raskt det vil gå fremover. IEA skriver i Global EV Outlook 2023 at markedsandelen til rene elbiler vil nå 36 prosent i 2030. I 2022-utgaven var spådommen 24 prosent. Er det samme fenomenet i ferd med å skje i bilmarkedet som vi lenge opplevde i solmarkedet – at analytikere konsekvent unvervurderte omstillingstempoet? Ser man på Norge, vet vi at teknologiskiftet kan gå svært fort når politikk og marked spiller på lag. 2014 var det første året elbilandelen her i landet krøp over 10 prosent. I 2023 vil den være på rundt 80 prosent.
I avsnittene under oppsummerer vi det viktigste fra Klimastiftelsens arbeid i 2023. Tusen takk til alle universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner som har stilt opp med kunnskap og fagfolk til vårt arbeid. Særlig takk til Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, Norges Handelshøyskole og Høyskolen på Vestlandet som er våre formelle akademiapartnere.
Og sist, men ikke minst: Tusen takk til våre hovedsamarbeidspartnere – Agenda Vestlandet (Sparebanken Vest), Eviny, Kavlifondet, Statkraft, KBN Kommunalbanken og SKL. Deres støtte er avgjørende for svært mye av vårt arbeid.
Dette har vi gjort
Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie – en uavhengig kunnskapsleverandør og agendasetter i norsk offentlighet.
Nedenfor kan du lese mer om noe av det vi har gjort det siste året.
Systematisk fakta- og forskningsformidling
En kjerneaktivitet i Norsk klimastiftelse har helt siden starten vært formidling av fakta og forskningsbasert kunnskap. Arbeidet har vi i stor grad organisert under prosjektet <2°C – med Lars Holger Ursin som redaktør. Prosjektets faglige samarbeidspartnere har i 2023 vært Bjerknessenteret for klimaforskning, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo (ny i 2023).
Som del av <2°C-prosjektet har vi i 2023 publisert 48 Ekspertintervjuer der forskere og fageksperter deler kunnskap om klimakrisen og veiene ut av den. Det siste året har det spesielt vært strømpriskrisen som har fenget leserne, men fem på topp-listen inneholder også andre tema:
- Kraftutveksling og strømpriser
Ekspertintervju med Anders Kringstad, leder for markedsanalyse i Statnett, om strømpriser, utenlandskabler og strømmarkedet. Han går også gjennom hvordan kraftmarkedet i Norge og Europa fungerer, hvorfor det er blitt slik, og hvordan krigen i Ukraina spilte inn. - Kjernekraft: Er smått bedre enn stort?
Ekspertintervju med Sunniva Siem, professor ved UIO. Alt snakket om kjernekraft i Norge har opphav i debatten om små modulære reaktorer (SMR). Men hva er det egentlig? Siem er også senterleder ved det nye nasjonale senteret for nukleær forskning. - Lite gunstig å telle skog i EU
Ekspertintervju med Fay Farstad, forsker ved UIB (tidligere Cicero). EU har endret måten de fører skog i klimaregnskapet sitt, samtidig som de skjerpet klimamålet sitt. Kortversjonen: Nå telles alt skogopptak inn i klimamålet. Enkelte norske politikere mener vi kan gjøre noe tilsvarende. Farstad forklarer her hvorfor det er en dårlig idé. - Kan kjernekraft bli lønnsomt?
Ekspertintervju med NTNU-forskerne Asgeir Tomasgard og Goran Durakovic, som fikk spørsmål om hvorvidt det er mulig å drive med kjernekraft lønnsomt i Norge. Det korte svaret deres er nei, ikke med de kostnadene som historisk har heftet ved kjernekraft. - NTP leder oss bort fra klimamålene
Ekspertintervju med Bjørne Grimsrud, direktør ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Her forklarer han hvordan Nasjonal Transportplan (NTP) i dag nærmest er en motkraft i klimapolitikken, hvilke konsekvenser det får, og hva vi kan gjøre for å endre det.
I tillegg til intervjuene har vi gitt ut tre temanotater:
Håndbok til energidebatten
Norsk klimastiftelse, Temanotat 1/2023
Gir svar på hvordan dagens strømmarked fungerer, og hvorfor det er blitt slik.
Klimastatus 2023
Norsk klimastiftelse, Temanotat 2/2023
Gjør kort rede for tilstanden til klimaendringene, klimagassutslippene og energiomstillingen.
Kjernekraft som klimaløsning
Norsk klimastiftelse, Temanotat 3/2023
Forklarer hva kjernekraft er og diskuterer om det kan være en klimaløsning i Norge. Ser spesielt på planene for små modulære reaktorer (SMR).
Som i 2022 har vi også i 2023 distribuert skolemagasinet <2°C til lærere på ungdomsskolen og videregående som ønsker å ta magasinet i bruk i undervisningen. Takket være gode støttespillere er det gratis å bestille klassesett med <2°C.
Europa-stoff til norsk offentlighet
Klimastiftelsens viktigste kanal mot norsk offentlighet er Energi og Klima – nettavisen som vi etablerte i 2011. Energi og Klima vil i 2023 ha publisert rundt 500 artikler. I gjennomsnitt har Energi og Klima omkring 40.000 lesere hver måned. Nesten 11.000 mottar de ulike nyhetsbrevene.
2023 er tredje året hvor Energi og Klima har bragt stoff fra Europa til Norge gjennom vår korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. På denne måten sørger vi for å holde den norske offentligheten informert om den rivende utviklingen som skjer på klima- og energifeltet i EU. Vekten legges på det som er relevant for Norge gjennom EØS-avtalen og rekken av andre avtaler mellom Norge og EU. Beslutningene som EU tar på dette brede og viktige politiske området, har stor betydning både for norsk næringsliv og for utviklingen av den norske klima- og energipolitikken.
Ved siden av å levere stoff til Energi og Klimas egne flater, gjøres Brussel-korrespondentens stoff også tilgjengelig for samarbeidende redaksjoner. I 2023 har det vært levert stoff til Dagsavisen, Nationen, Teknisk Ukeblad, TV2 og Vårt Land. Brussel-prosjektet har blitt realisert med støtte fra Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.
Kort om Energi og Klima
Nettavisen Energi og Klima ble stiftet i 2011 og er organisert som et eget aksjeselskap, heleid av Norsk klimastiftelse. Styret består av Lars-Henrik Paarup Michelsen (styreleder), Sidsel Norvik, Camilla Aadland, Benedicte Staalesen (ny i 2023), Mathias Fischer (ny i 2023) og Stig Frode Opsvik (ny i 2023). Energi og Klima redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten og er medlem i Fagpressen. Olav Anders Øvrebø er vår mangeårige faste frilanser og redaktør for Energi og Klima. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes.
Energi og Klima har i 2023 gjort mer enn å dekke nyheter fra Brussel:
- Hver fredag morgen publiserer Energi og Klima #fempåfredag – en oppsummering av siste ukes internasjonale nyhetsbildet.
- I ekspertintervjuer deler forskere sin kunnskap om aktuelle temaer.
- I ukentlige #Klimavalg-kommentarer skriver Anders Bjartnes om viktige saker i det norske klima- og energifeltet.
- Nyhetsbrevet #COP28 dekker FNs klimaforhandlinger.
- #Klimalederen er et samarbeid mellom Energi og Klima og Skift.
120 000 podkast-nedlastinger
Kirsten Å. Øystese har også i 2023 laget podkasten «Energi og Klima». Ukentlig har hun med seg en eller flere gjester som presenterer og diskuterer aktuelle temaer. I 2023 har det blitt produsert 48 episoder – og tett oppunder jul har vi nådd 122 500 nedlastinger (mot 99 200 i 2022).
Dette er de tre mest hørte episodene fra det siste året:
- Superministerens opp- og nedtur, dårlige klimanyheter og skremmende graf
Gjester: Olav Øvrebø (Energi og Klima), Anders Bjartnes (Norsk klimastiftelse/Energi og Klima) og Lars Ursin (Norsk klimastiftelse). - Håper CCS-utfordringer på Klemetsrud betyr muligheter for andre
Gjester: Mona Mølnvik (SINTEF), Tor Gautestad (Heidelberg) og Stian Halland (BIR). - Beklager, strømnettet er fullt
Gjest: Thea Øverli (Lede)
Seks åpne #Klimafrokoster
I 2023 kunngjorde Kavlifondet at fondet vil støtte prosjekt #Klimafrokost i to nye år – med seks frokostarrangementer i året. Formålet med prosjektet er å tilby en arena der akademia, stortingspolitikere og næringsliv deler kunnskap og bidrar med saklig, informert samtale om hvordan vi kan bidra til utslippskutt og omstilling:
15. mars i Bergen:
Kan EUs klimapolitikk redde verden – og Norge?
Med blant andre Alf Ole Ask (Energi og Klimas korrespondent i Brussel) og Heidi Sydnes Egeland (doktorgradsstipendiat ved Juridisk fakultet, UiO).
20. april, digital fra Oslo:
Kan Norges superprofitt bidra til grønn omstilling i Europa?
Med blant andre Ketil Fodstad (strategidirektør i Statkraft), Naja Amanda Lynge Møretrø, (leder i Changemaker og medlem i Ekspertutvalget for nye kilder til klimafinansiering) og stortingsrepresentantene Kari E. Kaski (SV), Rasmus Hansson (MDG) og Mahmoud Farahmand (H).
1. juni i Oslo:
Hvordan kan Norge bidra til å dekke behovet for solenergi i Afrika og andre utviklingsområder?
Med blant andre Terje Osmundsen (adm. direktør i Empower New Energy), Tellef Thorleifsson, (adm. direktør i Norfund) og Julie Rødje (daglig leder i SLUG og medlem av Klimafinansieringsutvalget).
12. oktober i Oslo:
Fem år som Equinor – hvor blir det av omleggingen til et bredt energiselskap?
Med blant andre Lars-Henrik Paarup Michelsen (daglig leder i Norsk klimastiftelse), Knut Bergo (professor på BI), Jannik Lindbæk (konserndirektør i Equinor) og stortingsrepresentantene Tina Bru (Høyre) og Kari E. Kaski (SV).
2. november i Oslo:
Klimautvalget 2050 – hvordan skal vi komme oss til netto null?
Med blant andre Martin Skancke (leder i Klimautvalget 2050) og stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde (H), Frode Jacobsen (Ap) og Sveinung Rotevatn (V).
29. november i Bergen:
Klimautvalget 2050 og med dypdykk i transportsektoren
Med blant andre Martin Skancke (leder i Klimautvalget 2050), Bjørne Grimsrud (adm. direktør i TØI) og stortingsrepresentantene Liv Karin Eskeland (H) og Alfred Bjørlo (V).
Klima- og omstillingsdata på tilnull.no
Norge har som mål å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 (målt mot 1990). I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn der utslippene skal være redusert til nær null. Utslippstallene viser at vi er langt unna å nå målene.
De siste årene har Klimastiftelsen bygd opp klimaportalen tilnull.no. Her viser vi hvor langt unna vi er å nå klimamålene, hvor stor del av energibruken i Norge som er fossil og fornybar, og hvor raskt elektrifiseringen av transportsektoren går. For eksempel kan du finne ut hvor mange el-lastebiler som ble solgt i Trøndelag i forrige måned, eller hvor mange fergesamband som opereres av el-ferger.
Ambisjonen er å bygge portalen ut med nye moduler som kan gi offentligheten nyttig innsikt i hvor langt omstillingen av Norge har kommet, og skape aktiviteter med utgangspunkt i dataene som finnes på tilnull.no.
Prosjektet har til nå vært finansiert med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Agenda Vestlandet.
Kommunenes rolle i klimakampen
Klimautvalget 2050 som kom med sine anbefalinger i oktober 2023 slår fast at «lykkes ikke Norge med omstilling i kommunene, vil ikke Norge bli et lavutslippssamfunn». For Klimastiftelsen er det viktig å være tett på det som skjer lokalt og regionalt.
Gjennom vårt tre år lange prosjekt med Kommunalbanken – Kommunenes rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet – ønsker vi å tilby lokale politikere, ansatte i kommunene og lokalt næringsliv relevant kunnskap om mulige klimatiltak. I 2023 har dette skjedd gjennom omfattende distribusjon av vårt praktiske som inneholder eksempler på hvordan kommuner og fylker kan spare og produsere mer energi. Vi har også arrangert følgende fire webinarer:
Webinar 22. juni, Bodø:
Lær av Bodø kommunes strømspare-bonanza!
Med Ole-Arne Torsvik (energirådgiver i Bodø kommune) og Ida Pinnerød (ordfører i Bodø kommune).
Klimafestival for andre (men ikke siste) gang
Klimafestivalen Varmere Våtere Villere ble etablert i 2022 og ble en stor suksess. Festivalens andre utgave gikk av stabelen i Bergen 15.–17. mars og ble høytidelig åpnet av H.K.H. Kronprins Haakon. Rundt 135 innledere/debattanter fra hele landet bidro både på dag- og kveldstid i de tre dagene festivalen varte. Antall programposter og publikummere var større enn i 2022.
Selv om Varmere Våtere Villere fra starten av har vært organisert som et AS heleid av Norsk klimastiftelse, er det langt flere aktører som står bak festivalen: Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Høyskolen på Vestlandet, Bergen Næringsråd, Umoe, Skift, Bergen kommune og Vestland fylkeskommune. Ideen til festivalen var det Jens Ulltveit-Moe som i sin tid hadde og han er i dag styreleder i Varmere Våtere Villere. Festivalsjef er Vilde Blomhoff Pedersen.
Varmere Våtere Villere AS blir ved utgangen av 2023 oppløst som selskap, og fra 2024 vil festivalen bli drevet videre som en selvstendig forening – med Klimastiftelsen som medlem.
Klimakunnskap for bank og finans
Med støtte fra Finansmarkedsfondet startet Klimastiftelsen og Finansforbundet i 2021 det flerårige prosjektet «EUs Green Deal, klimarisiko og finansmarkedet: Hva bør ansatte, investorer og kunder vite?» Formålet var å drive kunnskapsproduksjon og allmennopplysning om temaer som får stadig større betydning for norsk finansnæring, investormiljø og forbrukere. Målgruppene ble definert som ansatte og ledere i bank og forsikring, investorer og den interesserte kunde/forbruker.
Prosjektet ble avsluttet medio 2023. I denne perioden har vi i flere runder invitert til digitale minikurs om følgende tema: Er jeg eller jobben utsatt for klimarisiko? Responsen har vært overveldende.
Vi har også produsert artikler som blant annet er distribuert i rapporten EUs grønne giv og handlingsplan for bærekraftig finans: Hva bør ansatte, investorer og forbrukere vite? (Del 2).
Nytt oljeprosjekt har satt Equinor under lupen
Høsten 2023 etablerte vi i Klimastiftelsen et nytt, langsiktig prosjekt: Norsk oljepolitikk mot 2030 og 2050 – hvilke endringer trengs? Prosjektets formål er å bidra med viktig kunnskap og debatt om behovet for å endre norsk oljepolitikk i lys av klimakrisen. Ikke minst ønsker vi å utfordre de særnorske fortellingene, som at norsk olje er klimavennlig.
I 2023 har vi som del av dette prosjektet produsert og gitt ut rapporten Equinor – et bredt energiselskap? Energiproduksjon, utslipp og investeringer fem år etter navnebyttet. Rapporten ble gitt ut først på norsk og rett før jul også på engelsk.
Equinor – et bredt energiselskap?
Norsk klimastiftelse, Rapport 3/2023
Energiproduksjon, utslipp og investeringer fem år etter navnebyttet
Har vi folk nok til det grønne skiftet?
Det siste året har Norsk klimastiftelse og KLP jobbet sammen for å løfte en problemstilling vi mener fortjener mer oppmerksomhet: Har vi nok hoder og hender – med den rette kompetansen – til å omstille økonomien mot nullutslipp og tilpasse oss et endret klima? Å nå klimamålene og gjennomføre det grønne skiftet er ikke bare et spørsmål om politikk, økonomi og teknologi, det handler også om tilgang på arbeidskraft og kompetanse.
Arbeidet resulterte i rapporten «Folk nok?» som vi la frem på et åpent frokostmøte i Oslo 29. september 2023.
Folk nok?
Norsk klimastiftelse, Rapport 2/2023
Behovet for folk – hoder og hender – er i liten grad belyst i det offentlige ordskiftet om klima- og energipolitikken. Denne rapporten forsøker å endre på det.
Kunnskapsmøter og konferanser
I samarbeid med andre har vi i året bak oss også arrangert flere åpne frokost- og kunnskapsmøter og konferanser.
- 13. mars: Reform av det europeiske kraftmarkedet: Hva betyr det for Norge?
I samarbeid med Statkraft. Blant innlederne var Manus Pandey, VP Energi og klimapolitikk i Statkraft, Berit Tennbakk, partner i Thema Consulting Group og Anne Therese Gullberg, PhD og partner i Kruse Larsen. - 16. mars: Fornybarkonferansen
I samarbeid med Universitetet i Bergen, Bergen Næringsråd, Eviny og SR Bank. Blant innlederne var Jarand Rystad, CEO i Rystad Energy, Hilde Tonne, CEO i Statnett, Erlend Basmo Ellingsen, senior partner i HitecVision, Christian Rynning-Tønnesen, CEO i Statkraft, Erna Solberg, partileder i Høyre, Torgeir Larsen, Norges ambassadør i Berlin, Katja Christina Nordgaard, Norges ambassadør i København, Åslaug Haga, adm.dir. i Fornybar Norge, Are Tomasgard, LO-sekretær, Ola Svenneby, leder for Unge Høyre, Gaute Børstad Skjervø, nestleder for AUF og Jessica Jewell, professor ved Chalmers University of Technology og UiB - 4. mai: Rogaland uten utslipp: Hva er problemet?
Et samarbeid med Universitetet i Stavanger. Blant innlederne var Klaus Mohn, rektor ved UIS, Eimund Nygaard, adm. direktør i Lyse og Jens Kaae Fisker, forsker ved UIS. - 23. august: Den store karbonløsningsdagen
Samarbeid med Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Blant innlederne var Espen Barth Eide, daværende klima- og miljøminister, Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret, Martin Fernæ, professor ved UIB, Ronny Hauge, direktør i CCB Holding, Borghild Lekve, konsernsjef i BIR og Siri Kalvig, adm. direktør i Nysnø. - 8. november: Norsk sokkel mot 2050: Letestans nå?
Et samarbeid med Universitetet i Stavanger. Blant innlederne var Ola Kvaløy, professor ved UiS, Bendicte Solaas, direktør i Offshore Norge, Kjetil Visnes, Vice president i Norway energy hub, Equinor og Hilde Øvrebekk, kommentator i Stavanger Aftenblad. - 7. desember: Frokostmøte med FNs naturpanel (IPBES)
Samarbeid med Universitetet i Bergen, Miljødirektoratet og IPBES. Programmet inkluderte blant andre Dr. Davir Obura og Dr. Anne Larigauderie, henholdsvis styreleder og generalsekretær i IPBES.
Organisasjonen
Foto: Øystein Haara
Styret
Klimastiftelsens styre har i 2023 hatt følgende sammensetning:
Birger Magnus, (styreleder)
Kikki Kleiven
Martin Skancke
Ingrid von Streng Velken
Asgeir Tomasgard
Svein Roger Selle
Toini Løvseth
Birger Magnus, Kikki Kleiven og Martin Skancke ble våren 2023 gjenvalgt for to nye år.
Rådet
Rådet er Norsk klimastiftelses formelle nettverk og består av universiteter, høyskoler og forskningsstiftelser – tillegg til noen hovedsamarbeidspartnere. I 2023 ble Norsk institutt for naturforskning (NINA) innlemmet som nytt medlem. Rådet består nå av følgende medlemmer:
Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Oslo, Norges Handelshøyskole, Fridtjof Nansens Institutt, NTNU, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, SINTEF Energi AS, NORCE, Nordlandsforskning, Vestlandsforskning, CICERO Senter for klimaforskning, Høgskulen på Vestlandet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, NORSUS, Universitetet i Tromsø, OsloMet – storbyuniversitetet, Institutt for energiteknikk, Norsk institutt for naturforskning, Vestland fylkeskommune, Kommunalbanken, Sparebanken Vest, SKL, Eviny og Umoe AS.
Professor Vigdis Vandvik (UiB) ble i 2023 valgt til ny leder av Rådet etter Annik Magerholm Fet (NTNU).
I kombinasjon med rådsmøtet inviterte vi til åpen klimakveld og minglemiddag på Kulturhuset i Bergen, med tema: Hvordan skal Norge nå 2030-målene på bare 79 måneder?
Innledere fra Rådet var blant andre Tore Furevik (direktør ved Nansensenteret), Martin Smedstad Foss (forskningsdirektør i Institutt for energiteknikk) og Berit Kristoffersen (førsteamanuensis ved UiT). Hovedinnleder var stortingsrepresentant Hadia Tajik (AP).
Det ble også gjennomført et digitalt innspillsmøte for rådets medlemmer 19. oktober. Tema: Statsbudsjettet for 2024 – hvilke endringer må til for at budsjettet skal bidra til å nå klimamålene for 2030? Innledere var stortingsrepresentantene Gro-Anita Mykjåland (SP), Une Aina Bastholm (MDG) og Mathilde Tybring-Gjedde (H).
Administrasjon og økonomi
Norsk klimastiftelse teller ved utgangen av 2023 syv ansatte og like mange årsverk: Lars‐Henrik Paarup Michelsen (daglig leder), Anne Jortveit (nestleder), Anders Bjartnes (ansvarlig redaktør), Lars Ursin (redaktør for <2°C), Håvar Skaugen (IT-ansvarlig), Kirsten Øystese (prosjektleder) og Anne Karin Sæther (prosjektleder).
Alf Ole Ask er ansatt i Energi og Klima AS – et selskap heleid av Norsk klimastiftelse.
Arbeidsgiveransvaret for tidligere ansatte i datterselskapet Varmere Våtere Villere AS ble i 2023 overført til foreningen Varmere Våtere Villere. AS´et under avvikling.
Pål W. Lorentzen er spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse.
Hovedkontoret er lokalisert i Media City Bergen (Odd Frantzens plass 5, 5008 Bergen). I tillegg har stiftelsen et avdelingskontor i Oslo.
Hagel AS er stiftelsens regnskapsfører.
Norsk klimastiftelse er Miljøfyrtårn‐sertifisert og medlem av Klimapartnere. Våre klima- og miljøregnskap legges ut på våre nettsider.
Vi vil avslutningsvis takke våre gode hovedsamarbeidspartnere som gjør det mulig for oss å jobbe med temaer og problemstillinger som vi mener er viktig for å få fart på klimaomstillingen.
Sparebanken Vest har siden 2010 gjennom sin allmennyttige virksomhet gitt Norsk klimastiftelse betydelige bidrag. Fra 2012 har stiftelsen også hatt formalisert samarbeidsavtale med Eviny. Kavlifondet har støttet Klimafrokostene siden 2014. I 2017 inngikk vi samarbeidsavtale med SKL og i 2018 ble også Kommunalbanken en hovedsamarbeidspartner. I 2023 ble Statkraft ny hovedsamarbeidspartner for Norsk klimastiftelse.
Stiftelsens årsberetninger og regnskaper er tilgjengelig i Brønnøysundregisteret i tråd med vanlige regler.